Draumen om millionen – gratis råd!

Det skjer noko i oljeøkonomien. Folk misser jobbane sine. Oljeprisen er låg. Me har vore der før, og det vil sikkert gå over. Men kanskje opnar dei nye tidene for realisering av nye draumar? Nød lærer naken kvinne å spinne, som kjent.

Av ein eller annan grunn har munnhellet ”Viss eg fekk ein million, så skulle eg…” ei særleg tiltrekningskreft på folk. Og det fører meg til artikkelen som Magasinet hadde rundt årtusenskiftet. Mange velformuande blei rett og slett stilt spørsmålet ”Hvordan tjente du din første million?” og ”Hvordan kan jeg tjene min første million?” Det første er ikkje så interessant, men nedafor har eg samla kva nokon millionærar svara på det siste spørsmålet: 

”Se kva folk driver med, og finn det de har behov for. Så må du dekke det. Det kan godt være lite, men veldig mange folk må trenge det.”
Tom W. Ottmar, nettguru

”Den sikreste måten å tjene penger på, er å investere i aksjer i egen bedrift dersom det er mulig.”
Kalle Lisberg, mediekongen

”Du må finne noe du virkelig brenner for. Hvis målet er en million, bommer du. (…) Se på pengene som en bonus, og vær innstilt på å jobbe døgnet rundt.”
Rebecca Mahboubi, Bager & Juice-dronningen

”Det er bare ærlig hardt arbeid som kan gi deg millionen. Raske penger er det få som klarer.”
Bent Stiansen, sjefkokken

”Da må du ha en drivkraft inni deg. Og et mål. Resten går av seg selv.”
Ingen Ellen Sandåker Nicolaisen, frisørfyrstinnen

”Det må jo være å  skrive en god krim – det er bare å prøve.”
Unni Lindell, krimdronningen

”Lytt til råd fra Carnegie – et meklerhus som gir råd til fattigfolk om hva småsparerne bør gjøre med pengene sine – og gjør det motsatte. Jeg har prøvd, og det stemmer.”
Rune Andersen, standuper

”Min filosofi er at hvis du er for glad i penger, blir du ikke rik. Du må gjøre det du liker, og gjøre det enda mer. Hvis ikke kan du utføre et bankran eller spille på lotto.”
Odd Reitan, matkongen

 ”Jobb”
Anne Karin Elstad, forfatterdronningen

 ”Gjør din hobby til ditt yrke. Ikke bruk penger før du har dem.”
Øystein Stray Spetalen, investorkongen

Mitt råd? Korfor er det akkurat millionen som er blitt den saliggjerande summen? Ei nær meg oppnådde måla sine ved å ha tilgang til 200 000 kroner. Poenget? At du må finna det du brenn for først! Det som er drivkrafta i livet ditt. Det som gir uttrykk for naturtilstanden i deg. Eg trur draumen om millionen først og fremst er ei form for prokrastinering, at ein utset det ein eigentleg brenn for. At millionen på konto uansett er så langt framme, at ein er sikker på at det aldri kjem noko ut av. Ingenting er tryggare enn det.

Sjølv burde eg ha satsa vidare på ein ny magetrimstil, slik eg fekk diplom for på ein vintersportsdag på Åsane Folkehøgskule i 1985!

D17/157-162

Om å logra for kremmarane

Etter ei veke med pornosketsjar i Trygdekontoret og syning av filmen ”Pornland” i regi av Kvinnegruppa Ottar i Stavanger, stoppar eg ved artikkelen ”Foran pornens opplyste vindu”, skriven av Arild Abrahamsen i Stavanger Aftenblad, sånn rett etter år 2000. Filmen ”Pornland” tar utgangspunkt i boka til Gail Dines med same namn og handlar om korleis pornoen har invadert seksuallivet til folk og det offentlege livet.

Abrahamsen skreiv fleire artiklar om pornografi, og klarte med den fantastiske formuleringsevna si, og den klare ståstaden sin, å forfekta standpunkt som oppfordra dei fleste av oss til å ta standpunkt, ikkje berre flyta med når kremmarane frista med sitt. Eg kan ikkje sjå at argumenta og tankane hans er mindre gyldige i dag, dessverre.

”Pornografi var i landet Føritida en isolert skam for fjortenåringar og ensomme menn i stengte frakker”, innleier Abrahamsen. Han fortel oss at Porne tyder skjøge, og at pornografi då blir skjøgens uttrykk. Fjortenåringen og frakkemannen har ufullbyrda seksualitet og dekkjer dermed eit slags behov, skriv Abrahamsen. Men kva med oss andre, spør han. 

 ”Hvordan har total-pornografien klart å gjøre oss alle til klienter for en global voyerisme som for øyeblikket ser ut til å være medieutviklingens hovedformål. Hadde vi virkelig behov for å se alt?”

Internett er blitt verdas største horehus, meiner Abrahamsen. Der film tidlegare var ein naiv underhaldningsgigant, blir kvinnelege skodespelarar nå kjent igjen på rumpene sine. Det er blitt rein oppdretts-næring, meiner han.

”OK. Folk har vel alltid glodd litt. Men i vår tid er begloelsen blitt Gud. Forskjellen er stor. Nei. Den er enorm.”

Der straffelova skal ta seg av dei brotsverka som er så alvorlege at folk skal straffast for dei, må normene halda orden og regulera det andre, skriv Abrahamsen. Men så blei prestane borte, og som ved eitt eller anna ukjent komet-nedslag, forsvann heile den moralske rettleiar-funksjonen i samfunnet vårt. ”Mediene overtok prestenes rolle som formidlere av verdier. Men mediene er en ulv i bestemor-drakt, og den sultne aksjonær-tanngarden er synligere enn noensinne. Vi godtar det, vi godtar alt.”

Alle vil vera kule, påstår Abrahamsen – prestar og politikarar, bestemødre, lærarar og redaktørar. Dermed er det ingen som tør å seia det mest ukulaste, nemleg 

”Det er nok nå. Det heter ikke ytringsfrihet når hvemsomhelst kan kjøpe seg adgang til heimene våre og fylle de med møkk. Det heter kremmer-frihet og er noe helt annet. Vi fikk et millennium-skifte i gave og en symbolsk anledning til å gjøre en vri, skape noe annet. I stedet hvalper vi rundt i medie-kennelen som logrende idioter. Slutt med det.”

Våre spontane klikk på internettlenker, gir redaktørane eig signal om kva dei trur folk vil ha.
Øving: Klikk berre på saker der kvinner framstår som handlande subjekt i eigne liv. Dette er eitt av måla i prinsipprogrammet til  Kvinnegruppa Ottar og det er eitt mål me må løfta fram der me kan.

D16/12

Garborg og kulturmelderi

I dag låg Stavanger Aftenblad utafor døra mi med ei nyskaping på sidene 57 til 68. Ein eigen seksjon med meldingar om bøker, musikk og film. I ei tid der kulturmelderiet har harde kår i  mange medium, er dette ei gledeleg satsing. Lest.sett.hørt heiter nysatsinga, og det ser ut som om me mellom anna skal få følgje med nye kommentatorar, som Berit Moltu, som presenterer seg med ein kunstkommentar om Bjarne Melgaard si utstilling på Munch-museet.

Satsinga får meg til å stoppa ved svaret på ein e-post eg fekk i juni 2001. Det var Garborg-år og Jæren Presseklubb og Stavanger Journalistlag inviterte til debattmøte om Arne Garborg som journalist og redaktør.  Redaktøren i Dag og Tid var der; Audun Skjervøy, det same var sjefredaktør Ivar Rusdal i Jærbladet. Forfattar Einar O. Risa var med, og det same va Kristin Aalen Hunsager, kulturjournalist i Stavanger Aftenblad. Eitt av utgangspunkta var mellom anna at Garborg sjølv slakta Henrik Ibsen som 25-åring. Kulturkritikk – er det rotfylte meiningar eller reklame, var eitt av spørsmåla som blei stilt. Eg leia debatten, men hugsar ikkje så mykje frå den i dag. Men i mitt arbeid med research til debatten, sende eg ein e-post til mangeårig NRK-medarbeidar Jahn Otto Johansen. Han hadde vore på eit Garborg-arrangement same veka om Garborg og Tyskland.

”Mot til å meina – styrke til å skapa” var mottoet for Garborg-året. Meiner Johansen at norske journalistar har mot til å meina? Vågar dagens kulturmeldarar å ta hardt i? var blant spørsmåla eg lurte på om Jahn Otto Johansen kunne reflektera litt over.

Johansen meinte for det første at Garborg var ein journalistisk ”gravar” lenge før dette kom på moten. Han var ikkje redd for å ta opp det skakke og skeive i samfunnet og utfordra gjerne det etablerte, ikkje berre borgarskapen, men også radikale intellektuelle og kunstnarar.

”Garborg bygget sin menings- og kommentarjournalistikk på mye lesning og refleksjon. Her kan mange journalister i dag ha mye å lære av ham. Det er ikke nok å ha et politisk korrekt engasjement – politisk korrekt i den forstand at de fleste norske journalister befinner seg på venstresiden – det må være et engasjement bygget på kunnskap, refleksjon og ettertanke. Mye av norsk kulturjournalistikk i dag er ureflektert og en del av anmelderiet er ”man-står-på-skulderen-til-hverandre”-journalistikk. Man skriver for hverandre og sine klikker, sitt klientell, med liten åpenhet overfor det man ikke selv liker.”

Jahn Otto Johansen meinte at Garborg i sine kulturartiklar ikkje var redd for å spissa pennen og vera skarp og polemiserande, men at han aldri var tantete belærande.

”Han stod helt utenfor det kameraderi som preger for mye av norsk kulturjournalistikk i dag. Dessuten: Hans journalistiske reisebeskrivelser kan stå som forbilde for en hvilken som helst utenrikskorrespondent i dag. Det var hva svenskene kaller ”bildningsresor”.

Så lukke til Stavanger Aftenblad med nysatsinga, og til dykk som nå skal melda bøker, filmar og kunst framover: Bli gjerne inspirert av Arne Garborg!

Les Berit Moltu sin kunstkommentar.

D15/189

Det menneskelege i den stille veka

Magasinet Det Beste var eg litt fascinert av ein periode; særleg spalta Vidd og visdom. Ofte blei det her presentert noko som eg oppfatta som sentralt ved livet, og som nokon har vore flinke til å konsentrera i éi lita setning. I denne stille veka, der dei fleste av oss får sjansen til å ta eit lite steg bort frå den vanlege tralten – og kanskje sjå tilværet i eit distansert ljos – får eg lyst å dela nokre av desse. Det handlar om å ta tak i det menneskelege i oss, oppi alt det umenneskelege.

”Det er sørgelig å tenke på hvor mange mennesker som blir forbauset over ærlighet, og hvor få som blir sjokkert over snyteri.”
Noel Coward

”Det finnes ingen sikrere måte til å finne ut om du liker eller hater noen enn å reise sammen med dem.”

Mark Twain

”Å gjemme på bitterhet er som å bli stukket til døde av en enkelt bie.”

William Walton

”Mennesket viker ikke så mye tilbake fra noe som fra et møte med seg selv – og det gjør underholdningsindustrien til det den er.”

Fritz Muliar, austerriksk skodespelar

”Naturen selv gir visshet for at hele verden er i slekt.”

Shakespeare

”Det kjedelige ved studentjubileer er at gamle flammer er blitt enda eldre.”

Doug Larson

”Når vi prøver å få øye på det beste i andre, får vi på en eller annen måte frem det beste i oss selv.”

William Arthur Ward

”Et geni gjør ingen feil. Hans bomskudd åpner portene til nye oppdagelser.”

James Joyce

”Vær tapper i det du står for, og forsiktig med det du faller for.”

Wall Street Journal

”Det viktigste ved all kommunikasjon er å høre det som ikke blir sagt.”

Peter Drucker

God påske!

D14/156-158