Det gode smilet, det gode livet og opplevinga

Innimellom teksttunge artiklar i arkivet mitt, finst det ein del bilete eg har klyppa ut. Det er ofte bilete av jublande idrettsutøvarar, som dette frå europameisterskapen i handball for kvinner i 1998, då Noreg slo Danmark i finalen. Trenar Marit Breivik og kaptein Kjersti Grini etterlet ingen tvil om at dei opplever ei ganske så deileg sigersstund.

Så har du bilete av barn. Eg har annonsa for kåringa av Lano-ungen for 1998. Du veit denne dusjsåpa, der vinnaren fekk biletet sitt mellom anna på refill-flaska, kan me lesa, og der overskotet for dei fem kronene det kosta å stemma på vinnaren, gjekk til Radiumhospitalet si avdeling for barn og unge. Vel og bra. Men desse smila! Det er umuleg ikkje å dra på smilebandet, men også denne tillitsfulle haldninga til livet. Dette er opplevinga av frydefull og ellevill glede! Nyt nokre av desse bileta:

 
Dette året hadde også Aftenbladet ein serie om Det gode liv i spaltene sine. Fotballspelaren Lars Gaute Bø svara slik på spørsmålet om kva som er det gode liv:

”Å finne balansepunktet mellom trygghet og utfordringer. Det er å leve i harmoni med kone og barn, familie og venner. Å ha en jobb og et arbeidsmiljø som inspirerer, å kunne dyrke en hobby, hvor du både kan pleie leken og utfordringen, og å bo på et sted, du har røtter.”

Sorenskriver Jon Høyland svara slik:

”Jeg blir nødt til å se både positive og negative trekk hos meg selv, uten å kunne legge skylden på andre. Erkjenne både lidelsen og ondskapen i meg, og gjøre dem til del av en akseptert helhet. Det å leve i en slik konfronterende livsstil, er ikke alltid behagelig – men det er spennende, og det gir mening.”

”Det spennende liv er å være brennende opptatt av samfunnet”,

meinte forfattar og føredragshaldar Tron Øgrim.

Så stansar eg opp ved eit notat eg har gjort av ein Sinding Oserød. Eg googlar han, og ser at ”Livet” er tittelen på ei bok han gav ut på eige forlag i 1987, ser det ut som. Eg må ha skrive det ned, fordi det tar fatt i opplevinga:

”Livet kan ikke være noe annet enn opplevelsen. Det som ikke oppleves, eksisterer ikke. Hvert vesen skaper altså selv sine livsopplevelser av disse strømmene til hjernen. Enhver skaper sitt liv, til og med sin egen kropp, for også den hører med til opplevelsene. Livet er en evne til å skape elektriske strømmer til livsopplevelser. Det kan ikke være livsopplevelser, og dermed liv, uten disse stoffstrømmene til hjernen. Sansecellene reagerer bare på de mekaniske stoffbevegelsene, intet annet.”

Og Oserød oppsummerer:

”Vite. Erfare. Være. = Meningen med livet”

Rundt desse tidene tok eg sjølv tak i dette med opplevinga. I staden for å la løn, fast jobb eller andre ting vera bestemmande for yrkesval, spurte eg meg sjølv kva opplevingar eg ønskte meg. Det førte meg ut på ei spennande reise. Prøv det du også!

Sinding Oserød si bok kan du lesa på Nasjonalbiblioteket som e-bok.

D9/30/32/40-41/42/62/176