2. september 2016

Oljedikt



Eg er nærmaste nabo til ONS – Offshore Northern Seas – populært kalla oljemessa. I år har eg vore bortreist medan dresskledde menn og kvinner farta gjennom dei store hallnaboane mine på Tjensvoll, og dermed fekk eg ikkje med meg hendingane i år. Men eg fann eit apropos til olja i dagens bok. Det har seg slik at eg denne hausten for 32 år sidan tok det første steget ut av heimbygda Grindes klamme famn og reiste til Hylkje utanfor Bergen for å gå eit år på Åsane folkehøgskule. Det året gav så mykje meirsmak at eg bestemte meg der og då for at eg hadde lyst å koma tilbake til skuleslaget, men denne gongen som lærar. Høvet bydde seg ti år seinare, då Jæren folkehøgskule hadde behov for ein medielærar i halv stilling. To år var eg der, og det eine året hadde me eit seminar om olja – som seg hør og bør i denne regionen. Elevane fekk utfordringa om å skriva oljedikt, som eg har tatt vare på. Dei er skrive for over 20 år sidan, men dei går rett inn i dagens debatt om kor mykje olje Noreg skal utvinna, når me samtidig var med og underteikna Paris-avtalen om å redusera CO2-utsleppa.
Ver så god; norsk ungdom anno sånn midten på 90-talet:
 
Vi bor på en jord
der oljen brenner,
vi vinner den ut,
fra undervanns lender.
Er det ikke en grunn
til at den er hvor den er,
må den fjernes
med masse besvær.

De kaller alt dette
det sorte gull.
Men tilslutt er det igjen
bare sorte hull.
Vi tar det vi trenger
vi mener vi kan.
Vi tror vi er
av en høyere stand.
Marit

Hva er et samfunn uten olje
En naturperle
Et hav fullt av kolje
Atle

Bonusspor 1:
Éin av utruleg mange fordelar med å treffa nye menneske, er at du får tilgang til nye kulturar, til dømes familiekulturar. Så då me heime i Grinde heldt oss til «Å, du som metter liten fugl», var det eit nytt bekjentskap som formidla følgjande bordvers:
«I Jesu namn går bordet til værs, og vi spiser i vilden sky! Amen.»


 
Bonusspor 2:
LATTER er menneskets mest åndelige aktivitet.



D88/43;74-75



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar