7. april 2017

Den journalistiske formelen

Etter seks bøker med økonomi, er eg over i ein ny temadel; M – som står for journalistikk og media. Dette har vore mitt yrkesmessige fokus stort sett heile livet, så det var vel ikkje så rart at akkurat det fekk sine eigne bøker.
            Når eg blar meg gjennom denne vekas bok, slår det meg at utfordringane for journalistikken er blitt så store og annleis berre på dei siste 20 åra. Eg les mellom anna ein artikkel om alle radiokanalane som gjorde utbodet av denne type informasjon så mykje større då NRK gjekk over til sine tre hovudkanalar – Einar i tri kanalar – som var omkvedet. No med DAB som den etter kvart rådande sendemåten i Noreg, sym me jo rundt i eit hav av radiokanalar, i tillegg til dei du kan få tak i på internett.
            Det er likevel noko som har endra seg fundamentalt, og det er korleis inntektene frå annonsørane fordeler seg no når internett og store sosiale medium som Facebook har lokka folk til seg i eit heilt anna volum enn det ein kunne sjå for seg. Og annonsørane; dei har alltid følgt folket; ein kan jo ikkje arrestera dei for det heller.
            Men så har me denne journalistikken. Tekstreklame har det alltid vore fokus på. Det at ein i artiklar skriv om eit produkt som i si form berre har fokus på auka sal av eit produkt, eller ei bok eller ei plate. Lanseringsjournalistikk heiter det ofte på kultursidene. Dei store mediehusa har no, i jakt på nye inntektskjelder, tatt i bruk content marketing, såkalla innhaldsmarknadsføring. Dette er artiklar som er kjøpt og betalt av annonsørar, men gitt ei journalistisk form og plassert i avisa, ganske så likt vanleg avisdesign og presentasjonsform. Fleire og fleire journalistar driv med dette og mange er redd for at det kjem til å utvatna heile journalistikken. Så har du den andre sida av trenden med juksefakta og alternative fakta: at folk søkjer seg nettopp til aviser som framleis held den journalistiske fana høgt.


            Den første boka i M-serien min opnar med den journalistiske formelen, som var utforma av Per Olav Reinton, tidlegare rektor ved Journalisthøgskulen i Oslo. Journalistikk, heiter det her, er uavhengig formidling og tolking av sak, synspunkt og prosedyrar i samfunnet. Formelen er slik:
            J (Journalistikk) = K (Kunnskap) x 3F (Ferdigheit)
Dei tre ferdigheitene er: Kjeldeferdigheit, som handlar om å finna fram informasjon, og som krev god allmennutdanning og brei samfunnserfaring frå journalistar og redaktørar. Den andre ferdigheita er analyseferdigheit, som inneber korleis du vel ut informasjon. Det handlar om journalistiske arbeidsreiskapar og innsikt i medienes funksjon i samfunnet. Endeleg har me formidlingsferdighet, som den tredje F-en. Det handlar om å formidla informasjonen, som igjen inngår i dei journalistiske arbeidsreiskapane.
            Så dette er det eg ønskjer du skal ta med deg inn i påskehøgtida; at du er klar over kva som er kva når du via aviser og andre kanalar skal prøva å orientera deg i samfunnet.
            Og at det er skilnad på å skriva journalistisk, og å driva med journalistikk!
            God påske til alle!
           
D119/5


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar